Sparing og investering kan være en enkel vei til økonomisk trygghet og stabilitet. Her gir vi deg gode sparetips og gjennomgår ulike former for både kortsiktig og langsiktig sparing som kan passe dine økonomiske mål.
Å spare er enkelt og greit å unngå forbruk. Man deler gjerne opp sparing i kortsiktig og langsiktig sparing da tidshorisonten for sparemålet ditt er avgjørende for hvilken risiko man anbefaler. Det er lurt å sette opp et automatisk trekk til sparing hver måned – for eksempel samme dag som du får lønn – slik at du slipper å gjøre noe aktivt for å spare.
Husk at å betale ned på dyr gjeld som forbrukslån, kredittkortlån og billån også er en form for sparing. Det er gjerne anbefalt å kvitte seg med slike lån, eller refinansiere for å få bedre rente og vilkår, før man setter i gang med annen form for sparing.
Kortsiktig sparing
Kortsiktig sparing defineres gjerne som sparing opptil 5 år. Ved kortsiktig sparing er det anbefalt å ta lavere risiko og finne sparemåter som gir god rente samtidig som det er fleksibelt med tanke på uttak.
Eksempler på kortsiktig sparing:
- Sparekonto uten risiko og bindingstid
- Rentefond (fond som investerer i obligasjoner og sertifikater – passer om du har en sparehorisont på rundt 2 år)
- Mikrosparing (et fast beløp spares hver gang du bruker bankkortet ditt eller betaler en regning)
- Høyrentekonto (merk at disse kan ha krav til minimumsinnskudd og ha begrensninger for hvor mange uttak man kan ha i løpet av et år)
- Kombinasjonsfond (fond som investerer både i renter og aksjer – anbefales om man planlegger å spare i minst 3 år)
- Fastrenteinnskudd hvor du binder pengene i en kortere periode
Eksempler på sparemål ved kortsiktig sparing:
- Bufferkonto til uforutsette utgifter og hendelser
- Sparing til ferie
- Sparing til kjøp av bil, båt eller hytte
- Oppussing
- Større møbler og interiør
- Konfirmasjon, dåp, jubileumsbursdag eller bryllup
Sørg for at du har opparbeidet deg en bufferkonto på en eller to månedslønner før du begynner å spare til andre ting.
Langsiktig sparing
Langsiktig sparing defineres som sparemål utover 5 år. Her har man anledning til å ta noe høyere risiko da svingningene i markedet gjerne vil jevne seg ut over tid. Historisk sett har for eksempel indeksfond vært en god investering da disse har gitt god avkastning på sikt samtidig som de har hatt et lavere forvaltningsgebyr enn de fleste aktive aksjefond.
Det vanligste å spare til ved langsiktig sparing er pensjon. Mange ønsker også å spare for å ha midler til å hjelpe barn inn på boligmarkedet.
Eksempler på langsiktig sparing:
- IPS-sparing (individuell pensjonssparing hvor man låser pengene til pensjon)
- Individuelle aksjer
- Aksjefond (aktivt forvaltede fond)
- Indeksfond (passive fond som skal speile markedet – stort sett rimeligere enn aktive fond)
- Kombinasjonsfond
- BSU (boligsparing for ungdom – om man er under 34 år
