Mange stiller seg spørsmålet om hva som er best av å betale ned lån eller spare. Svaret kommer naturligvis an på hvilken økonomisk situasjon du befinner deg i. Her ser vi på ulike scenarioer som forhåpentligvis kan hjelpe deg med å finne den beste løsningen i ditt tilfelle.
Prioriter å betale ned dyre lån
Om du har forbrukslån eller kredittkortgjeld, bør du alltid prioritere å betale dette først. Disse lånene har gjerne høy rente og er dyre å betjene. Man kan raskt miste kontroll over økonomien om man ikke nedbetaler dyr gjeld i tide.
Sjekk om du bør du refinansiere gjelden din her!
Du bør også prioritere å betale ned andre lån du har med høyere rente enn boliglånet. Dette kan for eksempel være lån du har tatt opp i forbindelse med kjøp av bil, båt, motorsykkel eller campingvogn.
Spar opp en buffer
Samtidig som du prioriterer disse lånene, bør du se på muligheten for å ha en bufferkonto slik at du slipper å ta opp mer lån om det skulle oppstå uforutsette utgifter eller hendelser. Det er anbefalt å ha minimum én eller to månedslønner på bufferkontoen, men dette avhenger veldig av livssituasjon og lønn. Om du er ung og singel, trenger du ikke ha like mye på konto som en familie med hus, bil og hytte. Se for deg hva som potensielt kan bli en uforutsett utgift for deg som forsikringen din ikke dekker. Kanskje er det at vaskemaskinen ryker, eller at du får en dyr tannlegeregning? Det du anser som mest sannsynlig, bør du sette av penger til og ha i reserve.
Sørg for å spare til pensjon
Alle arbeidsgivere i Norge plikter å spare minst to prosent av lønnen din til pensjon, såkalt obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Utover dette kan arbeidsgiver spare maks. 7 % av samlet lønn inntil 12 G i det enkelte år, med et tilleggsinnskudd mellom 7,1 G og 12 G på maks. 18,1 %. Som ansatt i offentlig sektor vil du få offentlig tjenestepensjon som skal gi deg 66 % av lønnen din i pensjon inkludert folketrygden. Du kan lese mer om reglene for pensjon på Lovdata.
Om du ser at det er et stort gap mellom hva du vil få i pensjon og hvordan du ønsker å leve som pensjonist, bør du sette opp egen pensjonssparing. Du kan for eksempel velge en type langsiktig sparing som høyrentekonto, aksjefond, kombinasjonsfond, indeksfond eller aksjer. Selv om det alltid er en risiko forbundet med å investere i fond og aksjer, har man en såpass lang sparehorisont når man sparer til pensjon at dette vil jevne ut svingningene i markedet. Husk dog at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidig avkastning. Ta gjerne kontakt med en pensjonsrådgiver for å høre mer om hva som kan være aktuelt for deg.
Tidligere var det mulig å velge å spare i en ordning kalt individuell pensjonssparing (IPS). Denne ordningen er nå erstattet av skattefavorisert individuell sparing til pensjon som ble innført fra november 2017. Ved både gammel IPS og ny ordning binder man pengene frem til fylte 62 år. Ved skattefavorisert individuell sparing til pensjon kan man få et maksimalt årlig fradrag for innbetaling på kr 15 000. Les mer om detaljene for denne ordningen på Lovdata sine nettsider.
Om du ønsker å sjekke hvilke pensjonsavtaler du har i dag, får du tilgang til dette på NorskPensjon.no.
Betal ned boliglån til en lavere belåningsgrad
Når du har betalt ned dyre lån, opparbeidet deg en buffer og opprettet en konto for egen pensjonssparing, bør du ta en titt på belåningsgraden på boligen din. Belåningsgraden er hvor mye lån du har på boligen i forhold til markedsverdien. For eksempel vil belåningsgraden være 62,5 % på en bolig som nylig er taksert til 4 millioner kroner der boliglånet er på 2,5 millioner ((2 500 000/4 000 000) x 100 = 62,5 %).
Undersøk hvilken rente banken din tilbyr ved ulike belåningsgrader, og vurder om du har mulighet til å betale ned til et nivå under det du har i dag. Jo lavere belåningsgrad du har, jo bedre rente vil du få fra banken. Det kan spare deg for tusenvis av kroner i måneden.
Om du har eid boligen over lengre tid eller nylig pusset opp, kan det være lurt å få en verdivurdering for å se om leiligheten eller huset har gått opp i markedsverdi. Da kan du bruke denne vurderingen til å høre med banken om du kan få lavere belåningsgrad.
Husk at det er lett å bytte bank, og at du bør vurdere muligheten om du ser du kan få bedre rente et annet sted. Om du trenger hjelp til å sammenligne banker, kan du sende en søknad via Uno Finans så gjør vi jobben for deg.
Vurderer du å bytte boliglån? Klikk her
BSU-sparing for deg under 34 år
Om du er under 34 år og fortsatt ikke har kommet deg inn på boligmarkedet, bør du vurdere å spare på BSU-konto etter du har betalt ned det du har av dyre lån og bygget opp en buffer. Du kan du spare inntil 27 500 kroner per år opptil totalt 300 000 kroner, og få skattefradrag for dette.
Spar studielånet til sist
Studielån fra Lånekassen er usikret og personlig, noe som betyr at det slettes om man dør. Dermed vil ingen arve denne gjelden. Så om du kun har studielån og vurderer om du skal betale ned lånet eller spare, vil vi anbefale deg å spare.
