Forbrukslån blir ofte stemplet som noe negativt og noe man bør holde seg unna. Men hvem er det egentlig som tar opp forbrukslån og hva bruker de pengene til? Forbrukslånsrapporten viser at bildet kanskje ikke er så ensidig som det ofte blir fremstilt.
Forbrukslån blir ofte stemplet som noe negativt og noe man bør holde seg unna. Men hvem er det egentlig som tar opp forbrukslån og hva bruker de pengene til? Forbrukslånsrapporten viser at bildet kanskje ikke er så ensidig som det ofte blir fremstilt.
En analyse av nordmenns låneforbruk
Forbrukslån kan i mange tilfeller være et godt alternativ til finansiering, men renta er høy, og slike lån kan også bli ganske kostbare hvis man lar dem få løpe over lang tid. Derfor sitter mange i dag med et inntrykk av at de bør holde seg unna forbrukslån så godt det lar seg gjøre.
Vi hører kanskje oftest om de som havner i den typiske “luksusfellen”, der det tas opp et stort lån hvor renter og gebyrer bygger seg opp, og man sliter med å betale ned. Noen har også dannet seg et bilde av den typiske forbrukslånstakeren.
Uno Finans ønsker å bidra til et mer nyansert bilde av forbrukslån og låntaker, og har derfor satt sammen en rapport som ser på nordmenns forhold til forbrukslån. Rapporten er basert på en webundersøkelse gjennomført av Ipsos, der personer over 18 år som har eller har hatt forbrukslån er respondenter. Undersøkelsen viser at bildet ikke er like rett frem som mange kanskje tror, og som det ofte blir fremstilt i mediene.
Hvem er forbrukslåntaker?
Så hvem er egentlig den typiske forbrukslånstaker? Jo, du finner dem i alle aldre, fra 18–70+ år. Forbrukslånsrapporten viser imidlertid at den største andelen av de som tar opp forbrukslån er folk mellom 30–59 år med gode økonomiske forutsetninger. 61 % har universitetsutdanning, de fleste eier sin egen bolig og majoriteten er heltidsansatte. Til sammenligning viser tall fra TNS Kantar at andelen i hele Norges befolkning med universitetsutdanning er 52 %.
Men hvorfor trenger denne gruppen å ta opp forbrukslån? Svaret på det kan være at det er et usikret lån som ikke krever noen form for sikkerhet i eksempelvis bolig, samtidig som det er raskere og enklere enn andre typer lån. Denne gruppen vil sannsynligvis også kunne nedbetale et slikt lån raskt, og da blir heller ikke forbrukslånet like dyrt som hvis det får vokse med renter og gebyrer over lengre tid.
Den typiske forbrukslåntaker er med andre ord ikke den gruppen mange ser for seg. Likevel må vi ikke glemme at de med dårligere økonomiske forutsetninger også er en del av det totale bildet, og spesielt under pandemien er det mange som har hatt det vanskelig og sett behov for å låne litt ekstra penger.
6 av 10 låntakere tar opp forbrukslån til nødvendige kjøp
Det finnes mange ulike årsaker til at noen velger å ta opp et forbrukslån. I rapporten skilles det mellom finansiering til kjøp som er lystbetont og til kjøp som anses som nødvendig, og 6 av 10 sier de ønsket å låne penger til noe de mener var nødvendig. Ser vi nærmere på hva pengene ble brukt på, er det fire områder som peker seg ut:
- Nedbetaling av gjeld
- Kjøp av bil
- Kjøp av feriereise til utlandet
- Utgifter til generell oppussing
Tar vi en titt på hva nordmenn tidligere har lånt penger til, ser vi at det også da stort sett har vært til transportmidler som båt og bil, oppussing, og penger til ferier og reiser. Der vi imidlertid ser en økning, er i antallet som tar opp forbrukslån for å refinansiere eller nedbetale annen gjeld. For mer enn 5 år siden var andelen som tok opp lån til dette 11 %, mens den i dag har steget til 25 %
Nordmenn låner mer
Norske husholdninger låner stadig mer, og den totale gjelden har de siste årene økt betraktelig. Historisk sett har de fleste som tar opp forbrukslån lånt mindre beløp, men med årene har snittlånet økt. Forbrukslånsrapporten viser at for 5 år siden lånte kundene i snitt 40 345 kroner, mens dagens kunder har et snittlån på 100 625 kroner. Rapporten viser også at så mye som 55 % har lånt penger flere ganger.
Men tall fra Norsk Gjeldsinformasjon for Q1 2021 viser at den totale usikrede gjelden har minket med nesten 19 milliarder på ett år. Forbrukslånsrapporten tilsier også at mange nordmenn er flinke til å gjøre opp for seg, og hele 2 av 3 svarte at de har betalt eller kommer til å betale ned lånet raskere enn det nedbetalingstiden tilsier. Dette peker tilbake på innsikten om at en stor del av forbrukslånstakere har gode økonomiske forutsetninger.
Tilværelsen under pandemien bør også ses på som en bidragende faktor til redusert gjeld. DNB Market anslo at nordmenn ville doble sparingen sin under pandemien – ikke grunnet et ønske om sparing, men fordi anledninger der pengene kunne brukes ble kraftig innskrenket. Mulighetene til å reise, gå på kafé, restauranter og utesteder ble kraftig redusert, og dermed har flere hatt anledning til å nedbetale lån.
Og det har heller ikke vært så enkelt for alle. Mange har også fått dårligere råd under pandemien, og flere har mistet jobbene sine eller blitt permittert. De har derfor mistet hele eller deler av inntekten, noe som kan ha gjort det vanskeligere å betjene lånet i denne perioden.
Bildet av den typiske forbrukslåntakeren er altså mer sammensatt enn hva som ofte blir fremstilt i mediene. For mange kan faktisk forbrukslån være et godt alternativ dersom man har behov for penger raskt. Men tenk deg godt om og sørg for at du har midler til å betale ned det du skylder relativt raskt, slik at du unngår å sitte med et lån som bare vokser seg større og større. Andelen misligholdte forbrukslån er imidlertid fortsatt høy, og det er rimelig å anta at den totale usikrede gjelden vil ta seg litt opp igjen etter pandemien.
